Skrevet av Even Johansen
|
24. mars 2012
Hei!
Her en en liten sesongoppsummering!
Bildet er tatt av skøytefotograf Kirsti Biseth.
De fleste av dere som leser dette har sikkert fått med dere at store deler av sesongen har blitt ødelagt av kyssesyken. Fikk konstatert kyssesyken i starten av oktober under den NC 1 som gikk på Hamar, og må jo innrømme at det gikk rimelig hardt innpå meg både fysisk og mentalt. Lå rett ut i en uke etterpå før jeg følte meg bra nok til å reise til Bergen, der ble en lang periode med mye skole og soving, da jeg følte meg utslitt etter bare 3-4 timer på lesesalen!
Uvant for meg som stort sett alltid er aktiv, enten det er skøytesesong eller ikke!
Så, endelig etter ca 9 uker fikk jeg endelig lov til å begynne og trene igjen!
Begynte så smått med noen joggeturer før det bar av gårde til Tenerife for barmarkssamling med resten av laget. Var digg og se resten av gutta igjen, da jeg ppdaget i løpet av de 9 ukene hvor mye jeg faktisk savnet den syke lagmoralen vår! Mitt mål etter sykdommen var å klare og kvalifisere meg til WC i Salt Lake som skulle gå en uke før VM Sprint i Calgary. For å komme dit måtte jeg prestere under NM Sprint som gikk i Asker som var litt over en mnd og en uke unna da jeg dro til Tenerife. Merket de første dagene hvor tungt opptreningen var, men det brydde jeg meg lite om det da det bare var deilig å være tilbake i aktivitet igjen!
Etter Tenerife samlingen var det jul hjemme og så var det avgårde til Inzell for en romjulssamling!
Hadde et bra opphold der, selv om alt over 800 m på trening gjorde at jeg måtte slippe. Etter Inzell så følte jeg at formen begynte og komme sakte men sikkert. Følte egentlig at jeg kom ganske fort i form etter sykdommen, men merket at det siste steget opp er det som tar lengst tid. Jobbet også mye med teknikken i Inzell, da det var den som skranglet mest etter 9 uker uten skøyteposisjon, og inn mot NM Sprint i Asker, så syntes jeg at den satt ganske bra.Det som var best under NM var vel 1000 m på søndag. Lå likt med de beste opp til 600 m også taper jeg derifra og inn, men det hadde jeg regnet med. Blir vanskelig å si at NM ble en nedtur i og med at det ble en 4 plass, men ble skuffet når det ikke ble noen Salt Lake tur, mest fordi da ble det en stund til neste WC mulighet for meg!
Skal ikke nekte for at det føltes som et lite nederlag å bli hjemme, og da jeg gikk NC i Stavanger som var noen uker senere så var det ingenting som stemte. Så etter en drit dårlig helg, ble det en lang prat med Janne der programmet ble endret ganske mye.Så hadde halvannen uke hjemme før det bar over til Hamar for å trene med resten av laget for WC som var der! Etter den uka som var der så følte jeg meg bedre en jeg hadde gjort på lenge, helgen etter WC på Hamar så dro jeg til Inzell for å prøve og kvalifisere meg til Heerenveen!
Men Inzell skulle vise seg og bli en gedigen skuffelse.
Alt hadde fungerte bra, og kroppen kjentes i slag. Så, på raceprep på løpsdagen så tok jeg et tilslag, og plutselig etter en 3-4 skjær kjentes det bare som om det var en strikk som røyk på høyresiden av ryggen.Var mektig lei av skader og sykdom, så tok noen smertestillende og sa til meg selv at her var det bare å fokusere på det tekniske og så får du ta smerten etterpå siden dette var viktig for å kunne kvalifisere inn mot HeerenveenKjente ryggen greit når jeg gikk utpå før 500 m, men prøvde å ikke tenke på det. Så, etter en litt kronglete start på min 500 m begynte det endelig å løsne litt, tenkte jeg i det jeg passerte 100 m, men i det jeg tok det 2-3 svingskjært så føltes det som om en større strikk røyk enda en gang. Jeg ble bare dratt bakover og tryna rett inn i putene.
Det ble fort uaktuelt å noen flere løp denne helga, men etter å ha gått litt i meg selv, så bestemte jeg meg for å bli igjen i Inzell, og trene med resten av gutta på laget slik at NC på Hamar den neste helgen kunne bli bra. Selv om det føltes som om noen akkurat hadde sparka meg mens jeg lå nede følte jeg at jeg ikke kunne gi opp denne sesongen. Hvis jeg skulle ha motivasjon til neste sesong så måtte jeg ihvertfall ha ett godt løp denne sesongen!
NC gikk egentlig veldig bra sett i forhold til forutsetningene følte jeg! 500 m på lørdag gikk på 36.84 og ett hundredel unna årsbeste. 1000 m traff jeg bedre på og der gikk det unna på 1.11.85 noe som var årebeste!Søndag gikk en del tregere da jeg merket at kroppen bare ikke tåler 2 dager med løp, men var alt i alt fornøyd med helga, spesielt 1000 m. Meste fordi at selv om jeg ikke har hatt toppfarten inne etter sykdommen så gikk jeg ikke opp mer en 1.8 sekunder fra 600 m til 1000 m, noe som ikke er såååå ille tatt i betraktning!Men ikke noen av tidene som ble oppnådd der var sterke nok til og bli sendt til Heerenveen, så dessverre ble det ingen World Cuper på meg det året her, men jeg tenkte at da er det bare å avslutte med stil på NC Finalen på Hamar 2 uker senere.
Under NC Finalen på Hamar,ble det 500 m*2, 1000 m, 1500 m OG fellesstart. 500 m på lørdagen var grei, men åpningen gikk på 10.3. 1000 m ble akkurat som på forrige NC, gikk bare 1 hundredel saktere, og det samme gjelder 500 m!! Prøvde også fellesstart på lørdagen, noe som faktisk var ekstremt moro! Selv om vi bare var 4 løpere, så er det ingen tvil om at dette er noen jeg håper blir fast inventar, både i WC og NC! 500 m på søndagen er egentlig ikke nevneverdig, men på 1500 m senere samme dag så fikk jeg endelig det gode løpet jeg har lengtet etter hele sesongen, og ekstra deilig var det når det kom på 1500 m!
1500 m, Hamar:
Åpnet med 24.5 etter 300m, noe som var helt greit, men fikk en perfekt rygg på kommende veksling. Krøyp helt opp i ryggen på Tormod Haugen, lå der hele vekslingssiden. Den neste rundetiden min 27.9, men den hadde kommet overraskende billig. Følte jeg traff bra egentlig jevnt gjennom hele løpet, og teknikken satt endelig som man hadde trent på! Neste runde gikk på 29.1, og bjella ringte! Nok en gang var jeg heldig med ryggen og perfekt rygg av Tormod. Kan ikke beskrive hvor digg det var å komme i mål på sesongens siste løp, og oppdage at jeg endelig hadde fått det «ene» gode løpet jeg ville ha før sesongen var ferdig! Var også første gangen jeg var under 30.0 på siste runden på 1500 m! (Fikk 29,9) :)
Sesongen 2011/2012: Kunne vært bedre..! Men en dårlig sesong stopper meg ikke fra å satse fullt mot Sochi 2014!
Vil takke både familie og kjæreste som hjalp meg tilbake etter sykdommen, og takk til Janne, Jarle og resten av gutta (og jentene) på sprintlaget og allroundlaget for all støtten jeg fikk!
Fremover nå så blir det en del skole, men skal og jobbe hardt med å få på plass sponsorer til neste år, slik at jeg kan få til et beste opplegget jeg kan fåinn mot en ny og inspirerende sesong! :)
Blir en stund til neste oppdatering da jeg skal ha en liten ferie, men hvis det er noe som helst så er det bare å sende en mail eller legge igjen en hilsen i gjesteboka!
Sportslig hilsen
Even
